Nasjonalt fagseminar om barne- og ungdomskulturmeldinga – og kulturskolen
OSLO: Historiens første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur er lansert – med et eget kapittel om kulturskolen. Innen sommeren skal meldinga behandles i Stortinget. 18. mai arrangerer Kunnskapsdepartementet, Norsk kulturskoleråd og KS et nasjonalt fagseminar, med fokus på kulturskolens rolle slik den framstår i meldinga. Påmeldingsfrist: 12. mai.
Tidspunkt for fagseminaret er tirsdag 18. mai kl. 12.00–15.00, og seminarer arrangeres som et nettmøte, via videomøtetjenesten Zoom.
Påmelding er nå mulig her Påmeldingsfrist: 12. mai.
Merk: Ved påmelding må deltakerne velges ett av fire fagspor som de vil delta på i en av seminarets tre deler – mer om fagsporene her.
Målgruppa for fagseminaret er ledere, pedagoger, politikere og andre som er tilknyttet den kommunale kulturskolen og dens samarbeidsparter lokalt, regionalt og nasjonalt: barnehage, grunnskole og videregående skole, universitets- og høgskolesektoren, relevante etater og organisasjoner kommunalt og statlig, det frivillige kulturliv og andre kunst- og kulturaktører.
Kapittel 8 er kulturskolekapittelet
Stortingsmelding 18 (2020-21) "Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge" presenterer barne- og ungdomskulturfeltet, inkludert kulturskolen, som «eit samla politisk satsingsområde på nasjonalt nivå».
På fagseminaret vil statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet presenterer meldinga, siden kunnskapsminister Guri Melby har flere saker hun må følge opp i Stortinget den dagen.
– Regjeringen vil at alle barn og unge får tilgang til et mangfoldig kulturliv der de kan delta, skape, lære og mestre, uansett hvor de bor i landet, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (bildet). – Kulturskolen er kjempeviktig i dette arbeidet. Vi skal ha en kulturskole som når flere elever og som har et bredt tilbud. Derfor har vi lagt fram en melding som peker på kulturskolens muligheter og utfordringer slik at vi sammen kan bidra til en styrket kulturskole fram framtiden.
Kapittel 8 er spesielt viet kulturskolen. Her behandles kulturskolen med utgangspunkt i en gjennomgang av historikk, utfordringer og muligheter på kulturskolefeltet.
Telemarksforskings rapport «Kultur + skole = sant – et kunnskapsgrunnlag om kulturskolen» er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget, i tillegg til innspill fra det forrige fagseminaret som Kulturskolerådet, Kunnskapsdepartementet og KS arrangerte i 2019 (se rapport fra dette seminaret).
Les om den aktuelle stortingsmeldinga på kulturskoleradet.no her
Fokus på kulturskolen – med meldingen som utgangspunkt
Programmet for fagseminaret er tredelt:
- Bolk 1: Presentasjon av meldingen fra Kunnskapsdepartementet v/politisk ledelse
- Bolk 2: Prosessarbeid med utgangspunkt i fire fagspor.
- Bolk 3: Innspill og drøfting av hvordan utviklingsarbeidet kan rigges i framtiden.
– Det er mange meninger om meldingen, noe som avspeiles i høringssvar og i politiske ytringer, og dette vil utvilsomt være grunnlag for videre politisk arbeid på mange kanter. Gjennom dette fagseminaret ønsker vi tre arrangørene å presentere meldinga med fokus på kulturskolen, og videre å forfølge noen fagtema som både meldingen behandler og som kulturskolefeltet selv også har utmeislet gjennom prosesser og faglig arbeid i regi av kulturskolerådet og andre aktører i samarbeid, sier Anders Rønningen (bildet), FoU-leder i Norsk kulturskoleråd, og den som sammen med Torkel Øien, rådgiver i både Norsk kulturskoleråd og KS, leder arbeidet med å planlegge det nasjonale fagseminaret.
Rønningen påpeker at meldingen legger stor vekt på feltets egen kunnskap og prioriteringer, og at det derfor igjen kan være fruktbart å samle Kulturskole-Norge med alle dets naturlige samarbeidspartnere for å – med utgangspunkt i de mulighetsrom som meldingen gir – gi fart og retning for utviklingsarbeidet i tiden framover.
– Formålet med fagseminaret er å la «feltet selv» respondere på det regjeringen har skrevet i meldingen, og tenke rundt hvordan vi forholder oss til dette, sier Torkel Øien, rådgiver i både Norsk kulturskoleråd og KS. – Et annet formål med fagseminaret er å løfte fram noen sentrale tema, slik at arbeidet med disse områdene kan forberedes og startes, i dialog med de ulike aktørene, så snart som mulig.
Nasjonalt fagseminar om barne- og ungdomskulturmeldinga – og kulturskolen: Oppspill til forberedelser
OSLO: Arrangørene håper på bred deltakelse på Nasjonal fagseminar om barne- og kulturskolemelding og kulturskolen 18. mai, og gir her oppspill til forberedelser for å kunne bidra inn i det faglige utviklingsarbeidet.
I nyhetssaken om fagseminaret er det beskrevet at deler av programmet vil være interaktivt, og at det ønskes innspill og prosessdeltakelse fra mange.
Programmet for fagseminaret er tredelt:
- Bolk 1: Presentasjon av meldingen fra Kunnskapsdepartementet v/politisk ledelse
- Bolk 2: Prosessarbeid med utgangspunkt i fire fagspor.
- Bolk 3: Innspill og drøfting av hvordan utviklingsarbeidet kan rigges i framtiden.
For å få mest mulig ut av bolk nummer to er det på arrangørhold gjort noen strategiske lesninger av meldingen ut fra fire fagspor. Så er det laget korte innspill og refleksjonsspørsmål som blir grunnlaget for arbeidet på seminaret.
– Vi tror dette vil være en god forberedelse til dagen, og oppfordrer til en både individuelt og kollektivt bruker dette, slik at resultatet av tida vi har til rådighet kan gi det beste grunnlag for å ta ut retningen for det videre arbeidet, sier Anders Rønningen, FoU-leder i Norsk kulturskoleråd.
– Det er anledning til å delta på bare ett spor, men det kan være gode grunner til å lese seg inn i flere. Fra Norsk kulturskoleråds side tenker vi at disse sporene kan bestå også etter seminaret, siden de representerer satsingsområder som det uansett skal arbeides med videre. Aktiv deltakelse her vil altså kunne sette premisser for arbeidet videre, og de som deltar vil også eventuelt kunne involveres som ressurser i tida framover, sier Rønningen, som imidlertid understreker at det å være villig til dette, ikke er en betingelse for å delta.
Fagspor 1: Det digitale sporet
I vår samtid preges samfunnsutviklingen – og dermed også kulturlivet – av stadig raskere og mer inngripende digitalisering og digital transformasjon. Kulturdeltakelse og -konsum blir i stadig større grad påvirket av den teknologiske utviklingen, og for barn og unge i dag er digital medie- og kulturbruk en integrert og naturlig del av tilværelsen. I Meld. St. 18 (2020-2021) Oppleve, skape, dele settes den digitale barne- og ungdomskulturen på dagsorden, og meldingen viser at det er behov for å utrede, samordne og styrke digitale satsinger på barne- og ungdomskulturfeltet. I dette ligger det også store muligheter for kulturskolen.
Les og last ned: Forberedelsesmateriell for Fagspor 1: Det digital sporet
Fagspor 2: Ressurssenter, helhet og sammenheng
Stortingsmeldingen løfter fram og understreker viktigheten av kulturskolen som et lokalt ressurssenter, i samspill med andre aktører. Regjeringen formidler også en tydelig en forventning om at kommunene og kulturskolene ser på muligheter for lokalt samarbeid. Det vises videre til opplæringsloven § 13-6, og understrekes særlig samarbeid med skole og SFO, kulturlivet og frivillige organisasjoner. Samtidig har hele meldingen et særlig fokus på helhet og sammenheng i oppvekstfeltet og i kulturfeltet – så det er også tydelige forventninger om å tydeliggjøre kulturskolens samfunnsoppdrag og knytte dette til overordnede mål i samfunnsutviklingen. Forventningene knyttes i tillegg til sammenheng og samspill med andre aktører for måloppnåelse og å finne «de gode løsningene».
Les og last ned: Forberedelsesmateriell for Fagspor 2: Ressurssenter, helhet og sammenheng
Fagspor 3: Fordypning
Fordypningsprogrammet i kulturskolene og talentutvikling er et av temaene som har fått gjennomgående stor betydning i Meld. St. 18 (2020-2021), spesielt i del 2. Meldinga legger opp til at fordypningsprogrammet skal være tilgjengelig uavhengig av hvor elevene bor, men det ikke forventes at alle kommuner skal tilby fordypningsprogram.
Regional samhandling mellom aktører i opplærings- og utdanningsløpet rundt rammeplanens fordypningsprogram er et område Norsk kulturskoleråd jobber spesifikt med. Dette skal det blant annet jobbes med gjennom en strategi i perioden september 2021- september 2024. Bakgrunnen for denne strategien er blant annet Landstingsvedtak fra oktober 2020, og Stortingsmeldinga vil være et viktig bidrag for innhold i strategien. I meldinga skisseres det blant annet tydelige forventninger til Norsk kulturskoleråd sitt arbeid vedrørende kompetansebehov i regionene.
Les og last ned: Forberedelsesmateriell for Fagspor 3: Fordypning
Fagspor 4: Kulturskolens formål og rammeplan
I Meld. St. 18 - "Oppleve, skape, dele …" bekrefter regjeringen at visjonen «kulturskole for alle» står fast, og at kulturskolen skal være åpen for personer i alle aldre. Stortingsmeldingens formulering av kulturskolens formål er en anerkjennelse av både Rammeplan for kulturskolen og av kulturskolens formål, slik det allerede er formulert i kulturskolens rammeplan. Regjeringa ønsker at rammeplanen for kulturskolen fortsatt skal være retningsgivende for kommunene, men ikke at den skal forskriftsfestes på linje med rammeplaner for barnehage, SFO og grunnopplæringen. Så er spørsmålet om meldingens formuleringer av kulturskolens formål er tydelige og forpliktende nok til at enhver kommunal kulturskoleeier leser den høyt for både folkevalgte og administrasjon og spør
- hvordan samsvarer dette med den kulturskolen vi eier og driver?
- hva må vi begynne med?
- hva må vi slutte med?
- hva må vi gjøre mer av?
- hva må vi gjøre mindre av?
Les og last ned: Forberedelsesmateriell for Fagspor 4: Kulturskolens formål og rammeplan
Tekstene du finner i forberedelsesmateriellet til fagsporene, kan også gjerne brukes i kollektivt eller individuelt utviklingsarbeid også utenfor rammene av det som skal foregå på seminaret.
Tverrfaglige tema: Mangfold/inkludering og kompetanse
Anders Rønningen vil ikke finne det underlig om noen savne spesielle tema blant fagsporene.
– Men det er altså mulig å spille inn andre tema for videre utviklingsarbeid under bolk 3. Det er likevel to tema som er svært sentrale i meldinga og for kulturskolefeltet ellers, som ikke er lagt ut som egne fagspor. Dette er mangfold/inkludering og kompetanse. Disse vil vi tenke at bør fungere som tverrfaglige tema. Det vil si at vi tenker at disse temaene bør være i konstant fokus uansett hva en konkret arbeider med av utvikling. Derfor vil det også være ganske likelydende spørsmål som peker på disse tverrgående temaene under hvert fagspor, sier Anders Rønningen.
Bolk 3
Meldingen foreslår ingen store endringer i hvilke aktører som skal ha ansvaret for kulturskoleutviklingen videre. Norsk kulturskoleråd – som en medlemsorganisasjon og som et fagorgan for kulturskole – vil fortsatt være den primære utviklingsagenten i feltet, slik meldingen legger opp til. Det betyr i det store og hele at feltet selv driver sitt eget utviklingsarbeid mot de mål de selv har satt, og med utgangspunkt i Meld. St. 18 (2020-2021).
Utdanningsdirektoratet (Udir) har dog fått klarere formulert ansvar og oppdrag, og det legges opp til et tettere samarbeid mellom Norsk kulturskoleråd og Udir.
Videre tar også KS i større grad del i utviklingen innenfor kulturfeltet og kulturskolen.
Kontakten og samarbeidet med UH er også viktig, og bør inntenkes i oppfølgingen av meldingen.
Som det kommer tydelig fram i meldingen, er det viktig å se arbeidet på hele dette store feltet som handler om barne- og ungdomskultur i sammenheng, og i tråd med at Norsk kulturskoleråd også ønsker å være en samskapende organisasjon (se Norsk kulturskoleråds Strategi 2032).
– Vi vil derfor i denne sesjonen ta imot innspill på hvordan utviklingsprosessene videre best kan drives. Hvordan kan disse prosessene se ut? Dette fagseminaret er en start, men veien videre bør bestemmes av hele feltet i samarbeid. Mens vi ser på bolk to som en invitasjon inn i et langsiktig arbeid i fagspor, tenker vi at denne siste bolken vil være et avgrenset verksted som kan munne ut i anbefalinger, prinsipper og konkrete råd til utviklingsprosessen videre, sier Anders Rønningen.
Bakgrunnsmaterialet for den tredje bolken er derfor hele meldingen, sier Rønningen, og serverer tre spørsmål som deltakerne oppfordres til å besvare før seminaret:
- Hvordan involvere ulike interessenter i oppfølgingen av meldingen på nasjonalt nivå?
- Hvordan involvere ulike interessenter i oppfølgingen av meldingen på regionalt nivå?
- Hvordan involvere ulike interessenter i oppfølgingen av meldingen på kommunalt nivå?
Les og last ned: Barne- og ungdomskulturmeldinga